Knivingen om plateselskapenes og publikums gunst har for lengst begynt. Vi har tatt et dykk i haugen av cd-er som er sendt ut i forkant av platebransjens fesjå.

Med by: Larms offisielle program, alskens showcaser utenom og alternative arrangementer som faller utenfor, er det ikke langt unna 100 band og artister som slåss om oppmerksomheten over de tre dagene bransjetreffet pågår. For å lokke folk til akkurat sin konsert har et og annet lyst hode kommet på at det kan være lurt å sende ut en cd. Problemet er bare at ingen har vært alene om tanken. >Den offisielle samleren
Hvilke artister du bør få med deg under Bylarm? Tja, svaret er vel at du kan nesten ikke velge feil. Det vrimler av interessante artister og kvalitetsmusikk i alle smaker. Trippel-cd-en som presenterer artistene med en sang hver kan selvsagt være misvisende, i hvert fall for de mer ukjente. Du trenger liksom ikke tvile på at Andreas Segrov Band eller Datarock gir fine konserter, men hva med deres sjelefrender i henholdsvis A Boy Named Sue og Wicked Vegard? Om det først skal siktes og siles, kan følgende nevnes spesielt: Subway Safaris fete, funky ræpp, Anjas Bjørk- og Røyksopp-inspirerte pop, Milestone Refinerys mektige Neubauten-viser, Audrey Hornes tette og vokalt eminente stonerrock eller FipPellektormonics bassbuldrende blåsersterke jazzelektro. Og vit at det sjeldent blir særere enn Vajas same-Laibach, tøffere enn Silence The Foe, skjevere enn Professor Pez, mer lyrisk enn Hanne Hukkelberg eller mer tradisjonstro enn bluessjokket Kid Andersen. Og blant dem som ikke nevnes er Wholy Martin og Evil Tordivel og... Det er totalt 62 band med på cden. Den gjør egentlig ikke valget enklere.

Høvelige plateslipp Noen tenker timing. Greit nok det. Det er ingen grunn til å vente lengre på EP-en til Bylarm-aktuelle The Beautiful People. Det eneste problemet med den er nemlig at den bare har tre sanger. Fire gutter fra Kristiansund debuterer med musikk så enkel og fengende, mystisk og manisk at en bare må gi etter. De synger og spiller med en frekk selvsagthet, som skulle de være på høyde og samtidige med Joy Division, Wire og Gang of Four. En høylytt, lett teatralsk vokal, støttes opp av solide strømmer keyboard, røffe gitarriff, en sorgstemt bass og ytterst saklige trommer.

Trondheimsbandet Karl Barx er også bylarmere. Singelen «This is Norway» er slitesterk indierock med et luftigere og skranglete, gitarbasert lydbilde. Fine sanger og muntre detaljer i rytmeseksjonen gjør at gruppen skiller seg fordelaktig ut, uten å nå de største høydene.

Bourbon Flame er lokale helter som har vært i Pyttens studio på Grieghallen og lirt av seg piggtrådmusikk av den typen vi ble kraftig lei av på 80-tallet. Og som vi egentlig har savnet enormt. Guttene fremfører hair metal med nerve og stilriktig machismo på den fire spors ep-en «Table Dance». Gjør de det like bra på scenen, kan det bli en sabla bra forestilling på by: Larm.

Zoom-turneen er innom Bergen og Hulen under by: Larm, og det skal man ha øynene opp for. I fjor var et av navnene John Doe, og de ble signet til Sony ikke lenge etter by:Larm i hjembyen Trondheim. Av årets deltakere er to allerede nevnt, Silence the Foe og The Beautiful People. Mayflies anført av Erik Salvesen er også med på turen, og ut fra bidraget på Zooms egen promo-cd er de kanskje hakket snillere enn de to andre. Men den britpopinfluerte «Am I Loco?» er ingen lettvekter, den biter kraftig fra seg, glitrer og skurrer om hverandre. Hvis neste Damon Albarn er norsk, heter han Erik Salvesen.

Ble valget enklere av dette? Neppe. Skyld gjerne på oss, og trøst deg med at vi ikke har det lettere.