Fredag 6. februar er det Samefolkets dag, og i Tromsø er kveldens høydepunkt konsert med Vajas. Den nystartede gruppa bestående av Ánde Somby, Kristin Mellem og Bel Cantos Nils Johansen har allerede begynt å skape bølger.

Med bare en håndfull spilte konserter, har de allerede vunnet publikums begeistring og fått strålende kritikker. De har fått støtte til CD-utgivelse hos Fond for Lyd og Bilde, er blitt invitert til festivaler i hele Skandinavia - i tillegg til USA – og neste helg braker det løs på by:Larm i Bergen.

Ordet vajas betyr ekko. Gruppen forener tre ganske forskjellige kunstneriske uttrykk, nemlig joik, folkemusikk og elektronika. Selv beskriver de musikken som joikens møte med sfæriske musikalske lydreiser.

– Det blir så mangeartet, nesten ytterpunkter for ulike ting. Man må lete litt for å finne noe å sammenligne oss med. Vi har låter som er vare og lyriske, samtidig som vi har rå rocke-joik – det kan egentlig ikke sammenfattes, forklarer Nils Johansen.

Venter på det nye
Og det er kanskje dette nye uttrykket som har gjort at Vajas har fått så mye oppmerksomhet.

– Vi går mot slutten av en periode der alle skal ut med "Best-of"- plater. Musikksmaken til folk har tatt et hvileskjær, nå venter de på det nye som kommer, og det vil vi gjerne være en del av, sier Ánde Somby. Nils Johansen utdyper:

– Det har stilnet litt, og folk begynner å kjede seg i tilbakeblikket. Vi trenger en ny motkultur. I det siste er det bare rappere som har hatt et budskap, nå begynner den også å bli stueren. Det er sånn det pleier å gå. Fra å være fattig og fillete til glitter og stas.

Viktige tekster
Joiketekstene er veldig viktige, og når CD-en kommer skal de oversettes til både norsk og engelsk, slik at også de som ikke behersker samisk skal kunne forstå.

– Joiketekstene har lenge levd i skyggenes dal kunstnerisk, og det kommer av at man ikke vil tråkke for nær personer som det joikes om. Men jeg lager nye joiker der jeg bevarer trøkket, men fjerner det fra nære kontekster, forteller Ánde.

Kristin og Nils har vært profesjonelle musikere i mange år, mens Ánde er akademiker. Ved siden av musikerkarrieren har han tatt doktorgraden i juss og jobber som 1.amanuensis ved universitetet i Tromsø.

– Men det er egentlig Ánde som har den grundigste musikkutdannelsen. Han lærte å joike hos mora allerede da han var en liten knott, sier Kristin.

Vajas-effekten
Kristin har jobbet en del med joik før, mens det er ganske nytt for Nils.

Jeg har bestandig vært fascinert av alt som kan uttrykkes gjennom joik, men dette er første gangen jeg jobber direkte med det. Joik er veldig stilig, og til tider komplekst rytmisk, så det gjelder å finne de rette vinklinger for å få det til å henge i hop, sier han.

De nye joikene lagde Ánde sist vinter i Pima Canyon i Arizona, der han var gjesteprofessor. Ellers blir alt materiale produsert i fellesskap, og mye blir improvisert frem og tar nye retninger når de spiller.

– Samarbeidet vårt er et møte der alle tre får bevart sin egenart og kraft, men det oppstår mye fint i møteplassen, forteller Kristin.

De håper på Vajas-effekten, det vil si at summen av samarbeidet får et ekstra løft.