Vajas, vajas, vajas

Vajas drar en liten publikumsflokk på Circa med seg inn i en verden fylt av nordnorsk natur, historie og musikk. Tidløs stemning bølger gjennom rommet, som ellers er preget av moderne, elektronisk og funky kaffejazz.

Førsteamanuensis i juss, Ánde Somby, fant seg en gang i en canyon i Arizona, nærmere bestemt Pimaørkenen, med en dataspiller for hånden. Utrustet med samiske røtter og de fire joiketeknikkene javcat, deaddilit, geaidit og livdet sjonglerte han frem nitten spor med tradisjonell joik. Langt borte fra Norge, uten sine naturlige omgivelser rundt seg, la han dermed grunnlaget for en uvurdelig skatt for nordnorsk kulturarv; Vajas, som betyr ekko.

Gjenoppbygger kulturen
– Det er egentlig en sammenslåing av tre ulike uttrykk; det typisk nordnorske, det samiske og moderne elektronika.
Kristin Mellem, fiolinist og vokalist i gruppa har tatt seg tid til en liten prat for å fortelle om det unike trekløveret. Hun er kjæreste med Somby, og da han kom hjem fra Arizona med det nyinnspilte materialet gikk de sammen og la musikk til tonene. Senere ble Nils Johansen, fra Bel Canto kontaktet, og samarbeidet var et faktum. Noe av resultatet kunne en skarve publikumer overvære på Circa fredag 15. april.
Hvordan var det å spille på Circa?
– Det var veldig hyggelig. Vi er mest vant til å spille på større scener, hvor akustikken er bedre og kanskje litt bedre tilpasset vår musikk. Men nærheten til publikum er fin å kjenne, og den kommer lettere frem på mindre scener.

Kulturarven
Mellem har stor kulturell kapital på samvittigheten ved siden av Vajas, og blant annet fungerer hun for tiden som prosjektleder i en oppsetting med ca. tre hundre unger i 6.klasse.
– Det er et prosjekt som er sponset av den kulturelle skolesekken, som er et statlig stipend, myntet på å fremme kunst i skolen. I oppsettinga gir vi barna et innblikk i nordnorsk, samisk og kvensk kultur og historie, gjennom musikk og drama. Altfor mye av arven i disse kulturene er nesten gått bort på grunn av fornorskingsprosessen, og det er svært viktig å ikke la dette forsvinne før det er for sent.
Det brennende engasjementet for å dyrke frem den nordnorske kulturen igjen gjenspeiler seg i alt Mellem gjør, og ikke minst gjennom Vajas.
– Ja, vi har et ønske om å informere folk om at det nordnorske bærer med seg en sterk identitet, som er viktig å ta vare på.

Lekent samspill
Vajas handler om musikk uten kommersiell suksess, hylende fans og overflatisk hverdag. Tiden stanser på Circa en fredagskveld og får oss til å tenke på det levende og ekte. Denne gruppa har sveiset sammen et konsept som fanger inn små, men svært sterke elementer i musikken deres. Mellem og Somby serverer fargerike skildringer foran innslagene, og setter på den måten de mer uerfarne lytterne inn i landskapet musikken er merket med.
Lekent arrangerer trioen, ved listig samspill, et møte mellom publikum og fruktbarhetsguden, Kokkopelli, den glade stemningen på Riddufestivalen, en ikkeurbanisert Tromsøy, fortidens sjamaner, pubkråka, den lille, store hverdagshelten og en hel del andre fenomener. Konserten er leken og lett, men likevel dønn seriøs i sitt budskap.

Sår et korn
Når det gjelder intensjonen om å stable den nordnorske tradisjonen på beina igjen, vil ikke Kristin gjøre annet enn å håpe på det beste. Hun vil heller ikke spekulere for mye i hvilken retning utfallet av Vajas kan gå i.
Du er ikke redd for at musikken dere gir ut skal havne i gale hender og slik bli misbrukt i kommersialismens navn da?
– Jeg viser til det bibelske sitatet ”Min oppgave er bare å så kornet og ikke bekymre meg for veksten, som ikke kan styres.”