Ikke akkurat UP-joik

God Underholdning

De tre medlemmene har svært ulike innfallsporter til musikken.

Tromsøtrioen Vajas har satt seg som mål å erobre nye territorier med den ikke spesielt høyteknologiske og moderne tradisjonsjoiken som fremste spydspiss.

Debutalbumet Sacred Stone lykkes på mange måter, men byr for sjelden på de helt store musikalske opplevelsene.

De tre medlemmene, Ánde Somby (joik), Kristin Mellem (fiolin, vokal) og Bel Cantos Nils Johansen (bass, synth og programmering) har svært ulike innfallsporter til musikken, men disse forenes fint i Vajas.

Musikken favner vidt og bredt, men resultatet blir helhetlig og fokusert snarere enn springende som man kanskje kunne frykte.

Johansen byr på elektronica i ulike varianter, fra svevende underliggende stemninger til mer Jarre-ske lydlandskaper som i Chudi People og Vince Clark-aktig sprettsynth i Dear Sister.

Spennet er stort, men Vajas demonstrerer hele tida evnen til å forene tradisjonell, tidløs urjoik med improvisasjoner, dybde, humor, folkemusikk og moderne elektronisk musikk.

Og Ánde Sombys joik er spennende å følge, var, uforutsigbar og lur som den er.