Tromsøyas Joik

Den yndige lille Tromsøya
Den nordlige verdenens vakre juvel

Om vinteren var ho så staselig kledd
I snøhvitt i snøhvitt var hun staset opp

Ikke til å undres over at nordlyset
Brukte slik å joike den vakre lille

På sommerstid var hun ikke mindre staselig
Regnbuen var da hennes smykke

Ikke til å undres over at havets bølger
Brukte slik å kjæle på den vakre lille

Flotte mennesker bodde på ho
I hopetall i hopetall hadde de sine hjem på ho

Den yndige lille Tromsøya
Den nordlige verdenens vakre juvel